Enda en gang slår framtida mi som et lyn i hue på meg.
Neste år skal jeg prøve å komme meg inn på Philosophy BA i Middlesex eller Stirling, et treårig løp på andre siden av Nordsjøen.
For å værra ærlig vil jeg bare vekk herfra nå, det er nesten ikke noe som holder meg igjen.
Samme kriblinga fra 2. klasse da jeg vurderte å hoppe av VGS og stikke av er tilbake, men nå er det bare et par måneder igjen…
Med filosofi-bacheloren min kan jeg studere videre, og er et godt grunnlag for det meste.
Og uansett, filosofi har gjort meg så utrolig mye mer reflektert bare siden jeg starta med hisfil ifjor.
Fullstendig klar over at mamma er lærer, fullstendig klar over at jeg alltid har sagt at jeg hvertfall IKKE skal bli lærer…
Er det så virkelig ille?
Filosofilærer og eventuelt engelsklærer på VGS?
Skrive litt på fritida, prøve å forandre noen ungdommers tankemåte…
Sette mitt merke i verden. Oppnå noe gjennom andre.
Jeg veit ikke om jeg er egna til lærer, da. Men jeg er jo ganske snill og sånn?
Hemm.
Vi får se.
Men i det minste har jeg begynt å sile meg ut en sti her, da.
Ja.
