I forrige uke dro jeg til Oslo og tilbragte ca 5 dager der, på Øya og i byen generelt.
Jeg møtte på mange koselige mennesker jeg kjente litt fra før, og folk jeg ikke kjente i det hele tatt men blei kompis med.
Det var mange høydepunkter på Øya, men et par ting som dro festivalen ganske mye ned.
I tillegg var det evig kjedelig å måtte bo to dager uten noen andre å gå med om natten enn meg sjøl, og ja, det var litt skummelt å gå seg vill på Ensjø.
Men fra torsdag så var jeg jo i lag med Solvor, og da tok det seg opp (spesielt fordi jeg endelig fikk noen å prate med irl som jeg kunne si alt til, jeg liker det).
Dag for dag, hva?
Tirsdag 11. august
Etter å ha vært på glattkjøring hele dagen tok jeg toget til Oslo S, jævlig stressa, og møtte min nye festival-kompis Kristine der.
Vi tok følge til Youngstorget ilag og bytta til festivalbånd. Tok taxi til han jeg sov hos, Ole, en gammal kompis av familien. Jeg møtte også Philippe, Margrethe og et knippe andre av Kristines venner seinere.
Jeg så Katzenjammer, Einar Stray og Cyaneed på tirsdag.
Cyaneed var helt utrolig! Takk for at du blei med, Truls! :D
Onsdag 12. august
Onsdagen hang jeg mest med Benedicte, ho er like random som meg når vi prater, så samtalene våres var innmari pussige og fine. Stakkars fant ut the hard way at øl og salsa går dårlig ilag. Veldig dårlig ilag.
Bortsett fra dette, så begynte det plutselig å pissregne noe helt utrolig før Band Of Horses og det resulterte i at jeg blei stående i en ekkel vanndam med tøysko. Denne kom jeg meg ikke ut av, så jeg blei nødt til å stå i den i en drøy time før jeg ikke gadd mer. Det ødela Band Of Horses for min del, i tillegg til det faktum at stakkar Benedicte var utenfor mengden og spøy et sted.
Fordi jeg var så evig våt på beina (pluss strømpebukse, nice) så tok jeg av meg tøyskoa og gikk til med’en og klipte av føttene på strømpebuksa. Et voilà, en leggings.
Ja, jeg gikk barføtt i flere timer, og tusla rundt i gjørma.
Nei, jeg blei ikke sjuk.
Jeg fikk ikke noe sprøyter ellernoe annet lignende i føttene heller.
Pony The Pirate (som vi møtte etterpå, jeg og Benedicte fikk et bilde med vokalisten og fine tamburindama på engangskameraet til Benedicte), Band Of Horses, Mew, Vampire Weekend, Jaga Jazzist.
Tbqh, Pony The Pirate var superflinke, kanskje kulere enn Band Of Horses.
Vampire Weekend var også kult, men det var så inni helsike varmt da de spilte.
Jaga fikk jeg bare med meg et par låter av, mer orka ikke jeg, egentlig.
Denne dagen gikk jeg meg også vill i Ensjø, rundt der hvor Ole bodde. Tok t-banen hjem, og istedet for å bruke ca 15 minutter hjem så blei det 1,5 timer og fy faen det var mørkt og jeg ante ikke hvor jeg var. Sjølvsagt var ikke google maps utfyllende nok. I rein flaks fant jeg hjem.
Torsdag 13. august
Herregud, torsdagen veit jeg ikke om jeg vil nevne en gang.
Ja okay, noe var kult, da. Kristine, Philippe og Maggie tok meg med på lunsj på Blitz. Blitzunge som jeg har blitt så tok jeg tog uten å betale, oi oi. Lot som om jeg sov da konduktøren gikk forbi.
Maten var billig og god på Blitz, sjølom de nye lokalene var litt vel nye og hvite.
Skulle ønske jeg fikk vært i gamle Blitz, men samma.
Vi tusla rundt og handla alkohol, og jeg gikk faktisk hjem til Ole, jeg fant veien og greier, skifta og klarte å finne t-banen til Jernbanetorget, fant Solvor, og vi tok buss til tante Ranveigs (Solvors tante) leilighet.
Der fant vi oss fort til rette ved å rote ut koffert og bag på sånn null komma niks, og skitne til kjøkkenet ved å lage havregrøt.
Nam.
Så skyndte jeg meg nedover til Øya for å få med meg Arctic Monkeys.
Arctic Monkeys er et av yndlingsbanda mine. Seriøst.
Arctic Monkeys var helt utrolig dårlige. Jeg hadde mest lyst til å grine.
Anette og jeg var like skuffa der vi stod og ikke skjønte hvor de ukjente sangene kom fra.
Æsj.
Det var godt å komme hjem til Solvor, som hadde drikki seg brisen på ei vinflaske jeg kjøpte tidligere, få litt trøst og mat, og Ingvild på msn. Lenge leve folk som ikke låser nettet sitt.
Fredag 14. august
Okay, denne dagen dro jeg og Solvor ilag til Øya. Derfor blei det kanskje den beste dagen. Nei, jeg tror det har noe med musikken å gjøre, for Lily var sykt kul.
Dansing på c her ja.
Jeg møtte Linn, og Solvor drakk seg mer enn brisen. Jeg var bare brisen, thank god.
Solvor er søt når ho er mer enn brisen og vil lese meldingene mine.
Sigh.
Thåström, Lily Allen, Datarock, Madness.
Lørdag 15. august
Etter nærmere fire dager i Oslo begynte jeg å gå tom for penger. Og pengeuttaket på Oslo S er kjempeteit, bare to-hundrelapper.
Jeg hooka up med Ida med det røde og fine håret, og vi så Crystal Castles ilag. Nevnte jeg forresten at på dagtid så hadde Linn, Solvor og jeg shoppa og leita etter bukse til Solvor? I pissregnet?
Gurimalla den dagen lovte ikke godt, jeg var like grå og trist til sinns som regnjakka mi.
Det hele blei bedre under Crystal Castles, og om jeg ikke likte de litt fra før, så liker jeg de veldig mye nå.
Ida og jeg dansa, og så begynte jeg å pante for å kunne kjøpe mat.
Vi panta helt utrolig masse, kanskje til rundt 350 kroner til sammen, og det blei middag og penger til overs av det. Og masse morro. Kanskje den desidert morsomste dagen, det føltes som en evigvarende skattejakt.
Som om ikke skattejakta gjorde meg glad i regnværet, fikk jeg også prate med Ole uten å være for sjenert, OG Robyn kom da Röyksopp spilte The Girl And The Robot.
Elise, Ida og jeg dansa. De er kjekke, ass!
Bussa hjemover og kom hjem til to jenter i veldig godt humør, mens jeg var litt trist av diverse grunner, og de hadde drikki veldig masse. Nok affal.
Jeg var klin edru. Lol.
Akkurat i det jeg begynte å løsne så slokna Solvor, og så slokna Linn.
Den natta var jeg lenge på msn med Ingvild!
Crystal Castles og Röyksopp var kanskje noe av det beste med hele Øya. Nei, stryk det, pantinga!
Søndag 16. august
Linn, Solvor og jeg rydda, småvaska, pakka og ordna før vi tok tog til våre respektive hjem.
Sliten ankom jeg Stokke.
Og litt skuffa også.
Slottsfjell og Hove var så mye bedre festivalmessig enn Øya, så mye mer personlig, så mye mer givende.
Kanskje jeg bare var festival-sliten (hvis noe kan hete det), kanskje det var fordi jeg stressa så mye med der jeg bodde de to første dagene, kanskje det var fordi jeg fikk følelsen av at Øya var jævlig mye mer gjerrig og kapitalistisk enn f.eks Slottsfjell.
Neste år dropper jeg Øya, eller jobber der frivillig. Hvis jeg jobber der frivillig kan jeg løpe rundt og pante når jeg har fri. Panting må være noe av det mest utrolig avhengighetsskapende jeg har gjort i sommer.
Nå skal jeg fortsette å høre på Dying av Hole, jeg får den ikke ut av systemet. Som med Crystal Castles.
festival ut
bilder kan du se her, faktisk
